Rett hjem

Tiddelibom, my ass

Det snør, det snør.
Beklager, det må faktisk bare ut et sted selv om jeg egentlig aldri blogger om været. For det snør og snør og Egner-stemmen inni hodet mitt tar aldri fri.

Tiddelibom, liksom.

Jeg er alene, jeg. Står på egne bein. Har ikke værgudene fått med seg det? Jeg syns de kunne la meg være i fred. For all del, jeg har to stykk menneskebarn som gjerne hjelper til med rød og grønn plastikkspade. De ruller og sparker og spar og lager kaos og hele tiden snør og snør og snør det. Og det er jeg som må måke. Ingen snøfresende teknofrik eller måkende muskelbunt. Bare jeg og den jævla snøen. Ja, og de to føromtalte ungene, selvsagt, med sine ekstremt gode intensjoner og dårlige måke-evner.

Jeg er så lykkelig for å bo alene.
Jeg er så lykkelig for å bo alene nederst i en liten bakke.
Jeg er så lykkelig for å bo alene med bil og unger og snø, snø, snø.

Jeg tror i grunnen bare jeg blir hjemme i dag, jeg, så kan verden klare seg selv.

Tiddelibom.

På en øde øy

 

På facebook (jada, jada, jeg vet!) fikk jeg nettopp en invitasjon (jada, sa jeg!) til å installere en applikasjon. Den handlet om å være på en øde øy. Om hvem man ville vært der sammen med. Det var søsteren min som på denne upersonlige måten fortalte meg at hun hadde kommet til  å velge meg til å være med på den øde øya, og det var vel den eneste grunnen til at fingeren denne gang ikke gikk direkte til ignore-knappen.

Jeg er av den lettlurte typen. For selvsagt kan man velge ubegrenset antall personer man kunne tenke seg å være på den øde øya sammen med, og aller helst bør man velge minst tjue. Jeg scanner gjennom vennelista mi (har man virkelig 180 venner, kan man spørre seg?) og markerer noen ytterst få. Svært, svært få av de jeg kaller venner kan jeg strengt tatt tenke meg å tilbringe mer enn et døgn på en øde øy sammen med.

Jeg er enten en særing eller så har jeg feil venner.

Jeg ville helst vært der alene, jeg. Bare meg og øya. Sol og hav og meg selv og tankene mine. Da kunne jeg gaulet og prompet og ult mot månen. Bare meg.

Hvem ville du vært på en øde øy med?

Det nærmer seg

Det nærmer seg jul. Joda, hør nå. Det nærmer seg faktisk jul. Jeg har planlagt hvem som skal være julenisse hos oss, jeg har tenkt på hvilket tre vi kan ha utelys i og jeg tror til og med at jeg innerst inne har valgt julekjole til jentungen.

Grisene fetes opp til jul. For at de skal få et kort og lykkelig liv, som ender i fordervelse og stekeovn.

Jeg skal gjøre det motsatte. Jeg skal slankes. Jeg skal jules opp, psykes ned, piskes, belønnes og ganske sikkert oppleve fjorten knalltøffe uker. Jeg vil nemlig ha et langt og lykkelig liv. Det skal ende i en lenestol, en god og slitt lenestol med Sudoku på den ene siden, tre halvleste bøker på den andre og en god jazzplate sigende gjennom luften. Ønsk meg lykke til.

Å eldes

Det er mange som snakker om å eldes med stil. Jeg er ikke så opptatt av stil, jeg. Jeg er mer opptatt av at jeg eldes.

Nå for tiden er jeg spesielt opptatt av det fordi det nærmer seg. Hvert år på denne tiden blir jeg yr og forventningsfull, jeg planlegger kakepynt og kikker på vakre blomster i butikkene og skriver ønskelister. Sånn har jeg vært siden jeg var åtte, tror jeg. I år blir jeg ikke åtte. Jeg blir et helt meningsløst, tilfeldig tall som av en eller annen grunn får meg til å tenke at jeg er gammel.Voksen. Gammel. Moden. Nærmere førti enn ungdom. Ingen vei tilbake. Blindvei.

Jeg har aldri levd med stil, så hvorfor skulle jeg eldes med stil? Jeg snubler meg gjennom livet, jeg, alltid noen minutter for sent ute, alltid med svetten silende, alltid med litt for høy latter, litt for voldsomme fakter, litt for lite viljestyrke og alt for mange følelser. Jeg er jo fortsatt meg, selv om en bursdag til passeres. Det er bare noe med denne bursdagen som gjør meg … uvel.

Inni meg er jeg jo fortsatt åtte. Inni meg er jeg åtte år, jeg sparer til fletter og skriver lister som denne:

• Skjokoladekake med dobbel oppskrift fyll. Husk sølvkuler til pynt!
• Bare jenter tillatt
• Ønsker meg: Radiostyrt bil, dagbok med liten hengelås, kasettspiller
• Husk å blås opp bare de røde og rosa ballongene. Henge i taklampa.
• Stryke skjørtet og føne håret bakover i en bulk ved ørene (sånn som Kristin)