Den som kunne vært åtte år og slått alle som ser på en med feil blikk.
Den som kunne vært åtte år og ropt med skingrestemme når magevondten tar overhånd.
Den som kunne vært åtte år og slengt ut skjellsord når man ikke skjønner hva som skjer.
Den som kunne vært åtte år og hatt noen som bare holdt og holdt og holdt deg fast til du ikke lenger orket å kjempe i mot, noen som lot deg grine i timesvis uten å spørre hvorfor, noen som bar deg til sengs etterpå, pakket deg inn i myk dyne med rent sengetøy og susset deg på panna før du sovnet.
I stedet er man trettifem. Når livet blir for hardt, biter man bare tennene sammen, freser til sin egen unge og gråter stille i puta når alle andre sover.
Jepp. Sånn er det. *sukk*
Kommentar av Trips & Tics — 30. januar, 2008 @ 12:35 pm
Jeg vil heller være voksen og skjønne hva som skjer, enn å være åtte og gråte til det er tomt uten riktig å forstå.
Egentlig er jeg veldig glad jeg ikke er barn, for jeg syns faktisk det var ganske stusselig og trist.
Kommentar av Mona — 30. januar, 2008 @ 6:32 pm