Det er på tide

 

Det er sommer. Om kvelden sitter jeg på terassen og lukker øynene. Da siger duften av gress inn over meg. Det blir grønt i nesen, i hodet, bak øynene, gresset inntar sanseapparatet mitt og overtar kroppen min. Jeg svømmer i gress, duver i gress, hviler i det myke og lett stikkende. Jeg puster med magen og kjenner skuldrene senke seg helt. Varmen jeg har samlet på hele dagen begynner å slippe taket, og det kjennes ut som om det damper av meg. Gressdamp. Varm, grønn gressdamp.

På denne tiden tar mange av de andre ferie fra ordene. Ferie fra nettet. Ferie fra seg selv? Jeg har tenkt å gjøre det omvendte. Nå er det på tide.